Dialog – russisk videokunst

Videokunstevent og foredrag/debatt på Atelier Nord ANX den 27.06.2013
Kuratert av Ekaterina Sharova og Tanja Thorjussen.

Den russiske filosofen og semiotikeren Mikhail Bakhtin påsto at relasjoner og tilknytninger eksisterer blant alle levende vesener, og at dialog skaper en ny forståelse av situasjoner som krever forandring. Bakhtin gir en lingvistisk metodologi som definerer meningen og grunnlaget for dialog: “Dialogic relations have a specific nature: they can be reduced neither to the purely logical nor to the purely linguistic. They are possible only between complete utterances of various speaking subjects… Where there is no word and no language, there can be no dialogic relations.”
Mikhail Bakhtin 1986


Om kunstnerne

Petr Pavlensky (f. 1984) er fra St. Petersburg og utdannet ved Stieglitz-kunstakademi. Han er redaktør i kunstmagasinet Politisk Propaganda og har vært deltaker i et prosjekt ledet av kunstgruppen Chto Delat. Pavlensky bruker video, aksjon, performance og tekst i sine arbeider. Han jobber også med aksjoner i det offentlige rom. I videoverket “Entartete Kunst” vises en kropp dekket av arr og tatoveringer. På begge sidene av kroppen vises bilder av skulpturer som refererer til utstillingen om den såkalte degenererte kunst arrangert av tyske nasjonalsosialister på 1930-tallet. Den unge kroppen i midten tilhører en russisk nynazist i tenårene som forteller om hvordan han var vitne til et drap på en kaukasisk mann. Hva er premissene til at en tenåring uttrykker normalitet ved å drepe et annet menneske?

Taisiya Krougovykh (f. 1981) er utdannet ved Rodtsjenko skolen i Moskva (avdeling for videokunst) har stilt ut ved Winzavod (Moskva), Moderna Museet (Stockholm) og deltok i art residence TOP e.V.  under dOCUMENTA 13 i Kassel sammen med andre studenter fra skolen. Hun har jobber med migrasjonsproblematikk og politiske temaer i sin kunst. I hennes video «Skjegget» er en eldre mann med skjegg og pakker en hovedskikkelse. Scenen foregår i en urban kontekst, på nyttårsaften. Det er bare vi som ser mannen og hans magi, mens i hans omgivelser forblir han usynlig og marginalisert.

Anna Prikhodko (f. 1989) er utdannet grafiker fra Moscow University of Printing Arts og animasjonskunstner ved Chungbuk National University (Sør-Korea). Hun har jobbet med animasjon og studerer Nye Media ved Rodtsjenko skolen. I hennes verk “Artist’s Statement” ser vi kunstneren foran kamera  i et forsøk på å kommunisere noe til oss som ser. Hva kommuniserer hun og hvorfor på denne måten uten språk?

Den russiske samtidskunstscenen
Den unge, russiske samtidskunstscene har utviklet seg drastisk i begynnelsen av 2000-tallet. En ny generasjon har vokst opp og unge kunstnere og aktivister kommuniserer og samarbeider gjennom sosiale nettverk. Facebook, Twitter og Livejournal er noen av de viktigste arenaer for utveksling av ideer og gjensidig inspirasjon. Det mest kjente fenomenet i samtidskunsten fra Russland er Pussy Riot på grunn av stor medieoppmerksomhet og  media-effekten som støtten av kjente rockemusikere ga dem. Flere deltakere i dette kunstnerkollektivet kommer fra det samme miljøet i Moskva. To deltakere sitter fortsatt fengslet, men deres brev og sporadiske intervjuer støtter og inspirerer samtidskunstnere som jobber med aktivist-kunst i dagens Russland. Pussy Riot er i realitet bare ett kollektiv av flere fra den blomstrende samtidskunstscenen som blir stadig mer kjent globalt (P183, Tima Radya, Recycle, Vojna er noen andre eksempler).

I Norge har en rekke russiske videokunstnere blitt presentert tidlig på 2000-tallet.
Olga Tobreluts var en av de første russiske kunstnere som startet å jobbe med video- og digital kunst. Hennes serie «Keiser og galileer» ble presentert på Henie Onstad Kunstsenter i 2003. I 2004 kuraterte Kari Brantzæg utstillingen «Se opp! Kunst fra Moskva og Sankt Petersburg» på Nasjonalmuseet. Ekaterina Andreeva, Ekaterina Degot og Olesya Turkina ble invitert til å skrive tekster til katalogen.