Get
News

Anne Birgitte Breivik (1932-2012) er gått bort

Billedkunstneren Anne Breivik døde fredag 4. mai. Det ble stille rundt henne da hun trakk seg som leder av Atelier Nord i 1995. Sykdom sine grenser. Da hadde hun skapt resultater som få andre i norsk kunstliv, både som kunstner, gründer og kunstpolitiker. I1960-1962 var hun ved Stanley Heyters internasjonalt søkte grafikkverksted Atelier 17 i Paris. Der bidro hun til å videreutvikle Heyters avanserte teknikk for flerfargetrykk på en og samme kobberplate. Foruten kunstnerisk talent krevde den intuisjon, nøyaktighet, håndverk, flid, tålmodighet og evnen til å planlegge. Anne hadde alle disse egenskapene, kanskje fra sin oppvekst på gården Sakshaug Østre på Inderøya i Nord-Trøndelag. Arbeidet med Heyterteknikken forløste evner hos Anne som hun senere tok i bruk på andre områder enn grafikkens. I 1962 etablerte hun et grafikkverksted sammen med grafikerkollega Reidar Rudjord. I 1965 kjøpte hun ham ut, og grunnla Atelier Nord, det grafikkverkstedet som hun med stor myndighet ledet i 30 år. Det trakk til seg mange norske og utenlandske kunstnere som ville eksperimentere. Det fikk snart status som kunstskole med statlig støtte. Hun ga dermed et viktig bidrag til internasjonalisering av norsk kunstliv som da tok fart. Både alene og sammen med andre fra Atelier Nord deltok Anne på et 100-talls utstillinger i en rekke land.
I siste del av 1980-tallet begynte hun å eksperimentere med de første personlige datamaskinene. Unge kunstnere ble trukket til Atelier Nord av de mulighetene som hun viste at digitale medier kunne gi. Det ledet senere til en radikal snuoperasjon, da Atelier Nord ble omdannet til medielab under unge kunstneres ledelse.
Anne Breiviks effektivitet og personlighet gjorde at hun etter hvert fikk en rekke tillitsverv. Tre av dem fikk skjellsettende betydning for billedkunstnere og kunstpolitikk. I 1971-1973 var hun leder for Norske Grafikere. Da tok hun initiativ til å etablere Galleri Norske Grafikere. Sammen med et tilsvarende initiativ fra Norske Billedhuggere fikk det i 1972 støtte fra Norsk kulturråd til en forsøksdrift som snart ble permanent. Slik ble Anne Breivik også en av grunnleggerne av kunstnerstyrt formidling. Da hun fra 1976 til 1984 satt som nestleder i Norsk kulturråd ga det ga støtte til opprettelse og drift av kunstnerstyrt formidling over hele landet.
I 1971 oppnevnte departementet henne til medlem av Kunstnerstipendkomiteen, som i 1973 fremmet forslag om radikale tiltak for forbedring av kunstnernes økonomiske kår, som garantiinntekt for kunstnere og utstillingsvederlag for billedkunstnere. Begge ble vedtatt i Stortinget i 1976. Det er neppe noen annen kunstner som hadde så stor betydning for at forslaget om garantiinntekt ble fremmet som Anne Breivik.
Hun hadde stor gjennomføringskraft når hun satte seg noe fore. Det ga henne evne til å reise politisk støtte for sine forslag. Hun var en virksom ideolog, den fremste nasjonale kunstpolitiske strateg på 1900-tallet. I 2010 ga hun hele sin kunstsamling til Trondheim Kunstmuseum, som forbereder en større retrospektiv utstilling med henne. Året før ga hun en betydelig samling til Norske Grafikere, der hun var æresmedlem. Ved Anne Breiviks bortgang er det en trøst å vite at minnet om henne og hennes kunst blir formidlet til fremtidige generasjoner.
Dag Solhjell
FOTO: AAGAARD, ROLF M.