Fatou Åsbakk

Dato: 19.01. – 18.02.24
Sted: Atelier Nord, Olaf Ryes plass 2 (inngang Sofienberggata).
Åpningstider: Torsdag og fredag 15-18, lørdag og søndag 12-17.

Velkommen til utstillingsåpning torsdag 18.01.24 fra kl 19.00

Helt siden studiene på Kunstakademiet i Oslo har Fatou Åsbakk hatt et uttalt mål om å bli Norges største filmskaper. Men hva ligger i begrepet størst? Mest sannsynlig handler det ikke om midjemål eller høyde, selv om dette ikke kan utelukkes med hundre prosent sikkerhet. En mer sannsynlig tolkning er at størst i denne sammenheng er synonymt med viktigst eller mest innflytelsesrik. Men hverken Åsbakk eller filmene hennes fremstår spesielt opptatt av å lykkes på mainstream-filmens premisser. Dette på tross av at hun utvilsomt har et godt grep om og ofte refererer til filmen og litteraturens respektive kanoner. 

En tredje mulighet melder seg, størst i betydning av flest eller mest produktiv. Tittel og innhold i Åsbakks utstilling på Atelier Nord, Norges største filmskaper avholder en pretrospektiv, men galleriet tror at folk kommer til å tolke tittelen bokstavelig, så de ber henne kalle den noe annet, skyr i hvert fall ikke helt unna denne tolkningen. Galleriet er fylt med skjermer i alle mulige størrelser og formater, fra små bilderørsskjermer til veggstore projeksjoner. Midt i denne kakofonien står en regissør-stol med «Norges største filmskaper» brodert i tykke versaler på ryggstøtten. Å innta auteur-filmskaperens positur er en øvelse i vilje og selvtillit. I dette tilfellet skjer det med en viss porsjon glimt i øyet og fasinasjon for «store» personligheter.

Samtlige filmer i kunstnerens omfattende og sjangeroverskridende produksjon vises. For eksempel Bergmann bekjenner (2018), hvor Åsbakk filmer seg selv, i det hun ser på et intervju hvor Bergmann legger ut om sine mange nevroser og samtidig mimer utgreiingen hans. Grøde (2017), Åsbakks avgangsfilm fra bachelor på Kunstakademiet er basert på Hamsuns Markens Grøde (1917). Her er 100 klipp fra Åsbakks arkiv med egenprodusert videomateriale satt til samme antall utdrag fra boka.

Flere filmer vises dessuten for første gang. 16.07.23 eller mitt forsøk på å forsere fjernsynstårnet (2023) tar utgangspunkt i Dag Solstads roman 16.07.41 (Forlaget Oktober, 2002), hvor Solstad i detalj beskriver sine vandringer i Berlin. I Åsbakks film blandes hennes vandringer i den tyske hovedstaden seg med deler av boken til Solstad. I likhet med Solstad insisterer Åsbakk på at hennes jeg er separat fra verkets jeg, og at filmen, i slik måte må betraktes som fiksjon, ikke biografi eller dokumentar. Fotnoter fra fattighuset (2023) følger Astrid Åsbakk, som i mange år har jobbet som frivillig på samme sted. Filmen gir et innblikk i hverdagsrutiner og avveininger som stort sett ikke får oppmerksomhet når Fattighuset omtales i mediene.

Fatou Åsbakk bor og jobber i Oslo. Hun ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo i 2019. Tidligere soloutstillinger inkluderer Prosessen er for lett sa Lasse, du må kalle det noe annet på Kunsthall Oslo i 2022 og Etyder på Destiny’s i 2018. Åsbakks roman Været og Uvirksomheten ble utgitt av Kolon forlag i 2020.

Prosjektet er et resultat av Atelier Nords årlige Open Call og er støttet av Kulturrådet og Fond for Lyd og Bilde.