6. – 8. mai, 2011

De siste årene har populærkulturen flommet over av 3D-film, 3D-spill og 3D-bilder, og et vell av mer eller mindre nye teknikker har blitt introdusert.
I bunn for alle disse teknologiene ligger en nesten 200 år gammel oppdagelse. Den engelske vitenskapsmannen og oppfinneren Charles Wheatstone var i 1838 den første som beskrev stereopsis, noe som gjorde ham i stand til å utvikle det første stereoskopet.
På slutten av 1800-tallet utgjorde produksjon og visning av stereobilder en vesentlig del av billedkulturen, og siden da har stereobildet kommet tilbake i flere bølger med 3D-filmens gullalder på 1950-tallet som et høydepunkt.

Prinsippene bak det viktorianske stereoskopet var det samme som i dagens 3D-bilder og film – å sørge for at høyre og venstre øye ser hvert sitt bilde av det samme objektet, fra en litt forskjellig vinkel. Måtene å oppnå dette på har vært forskjellige, fra Wheatstones intrikate speilstereoskop til dagens bruk av polarisert lys.

I workshopen vil vi eksperimentere med forskjellige stereoteknikker, med fokus på den opprinnelige teknikken fra midten av 1800-tallet. I løpet av helgen skal alle få laget sine første stereobilder, og bygge sitt eget klassiske stereoskop.

Foto | Ketil Nergaard, Alas, Marcel Duchamp’s Studio; lavering i to deler,2010

6. – 8. May, 2011

Over the last few years pop culture has been flooded with 3D movies, 3D games and 3D pictures, and great amounts of more or less new techniques have been introduced.
At the root of all of these new techniques is a nearly 200-year old invention. The British scientist and inventor Charles Wheatstone was in 1838 the first to describe stereopsis and this knowledge enabled Wheatstone to invent the first stereoscope.
At the end of the 1800s the production and viewing of stereo images became a vital part of the visual cutlure [visual art?]. Since then the stereo image has returned in waves with the golden age of the 3D-movies at its peak.