Proxy_ekspedisjon Sørøya

Kunstneren Andy Gracie kommer til Norge i perioden 6.-13. september for å jobbe med verket PROXY. Oppholdet vil bestå av en ekspedisjon til Sørøya i Finnmark for å samle materialer og filme til installering av PROXY på Piksel 2011 i november. Etter ekspedisjonen vil Andy jobbe med bearbeiding av de innsamlede materialene i Atelier Nords prosjektrom og avslutte oppholdet med en presentasjon av PROXY prosjektet 12. september 2011 på Atelier Nord.
Prosjektet er et samarbeid mellom Andy Gracie, Atelier Nord og Piksel 2011.  

Mens jeg så ut over store og fjellrike landområdene fra flyet på hjem fra Trondheim I fjor, slo det meg hvor perfekt det norske landskapet ville være for å samle prøver og filme til en ny utgave av proxy.
Tidlig I september dro jeg, assistert av Hillevi Munthe, avgårde til det nordlige nord I Norge, til Sørøya som ligger på nesten 71 grader nord og godt innenfor den arktiske sirkel. Etter å ha gjort de siste provianteringene i Akkarfjord, la vi i vei mot Tarhalsen. Der, på den andre siden av det tomme, treløse og ulendte terrenget, ventet hytta vår, på den nordligste tuppen av øya.

Etter tre timers gange var vi ved toppen av stien som leder ned ett fall på 150 meter. Denne svimlende og svingende stien ble restaurert med uunnværlige rekkverk noen år tidligere. Utsikten herfra, som fra resten av øya, er rett og slett utrolig.
Endelig nede ved hytta installerte vi oss I vårt midlertidige hjem og gjorde klart utstyret for den første ekspedisjonen. For å komme oss så langt nord sm mulig, bestemte vi oss for å se hva slags terreng det var helt ut på tuppen av øya, en halvtimes gange, krabbing og klatring over stiger og langs rekkverk. Det viste seg å være for grønt og for mye gress for å passe for Proxy.

Once there it proves to be too green and grassy to be appropriate for Proxy, selvom det var overveldende å se nordover og forestille seg at det ikke var noe annet enn hav mellom oss og nordpolen. At temperaturen var mer enn 10 grader over gjennomsnittet gjorde det enda litt vanskeligere å tro. På vei tilbake mot hytta fant vi en fjellknaus en liten vei opp fjellveggen der første prøve ble tatt. En ampull med tørr og hard mose merket S01 venter på å bli analysert av robotene.
Den andre dagen var den store expedisjonsdagen med tilsammen åtte timer gange over 3 eller 4 topper op 250 til 320 meter, myrer, klipper og utrolig sterk vind. Vi lette etter bekker å finne drikkevann I, filmet, tok bilder og til sammen fem prøver av mose, jord og lav. Vi ignorerte brennende og verkende muskler i rygg og ben mens vi gikk rett oppover til Kjøttvikvarden.
We ignore the burning, aching muscles in legs and backs and walk steeply uphill reaching Kjøttvikvarden. Den sterke vinden gjorde sitt beste for å rive oss av fjellet og kaste oss I havet lang nedenfor. Prøve fire ble tatt rett ved varden. På vei tilbake til hytta så vi merkelige, linseformede skyer som lignet UFOer og solnedgang over havet mens måker, terner og skarv (en havørn?) kretset over hodene våre.

Den tredje og siste dagen var kombinert prøvesamling og tur tilbake til Akkarfjord. Mellom Vassvikvannet og Kjøttvikvannet skjønner vi at vi ikke har tid til å gå til den fantastiske sandstranda ved Gamvik, der sand er blitt blåst av sterke vinder mer enn 100 meter opp fjellveggen. En vertikal strand. Vi går istedet over Trollbuktfjellet, det høyeste punktet på den mest direkte veien mot Akkarfjord. Prøve nummer syv er tatt fra et lite vann som var nesten helt inntørket der reinsdyrspor, fuglespor og små, udefinerte dyrespor blander seg med mine I gjørma. Prøve nummer åtte, den siste prøven, er tatt fra en fjellknaus rett på andre siden av høyden. Så gjenstår bare den lange veien hjem, opp bakker og ned bakker, til landsbyen for å rekke 16.45-fergen tilbake til Hammerfest og sivilisasjonen.
Mange takk til Alvin Vaseli, Christine Witt, Tom Eirik Ness, Torbjorn Brataas og Rufus som alle bidro på ulike måter og villig delte med av deres vennlighet, kunnskap, tid og selskap.

http://hostdev.wordpress.com/2011/09/11/proxy-soroya/