hvit kube, mørkt rom

Bull | Miletic, Marius Mørch, Ignas Krunglevicius, Bodil Furu, Unn Fahlstrøm, Trine Lise Nedreaas, Elna Hagemann, Nina Toft, Narve Hovdenakk, Øyvind Aspen og Jumana Manna. Produksjonsår 2010. Varighet 1t 10m. Kuratert av Susanne Sæther.

I dette programmet presenteres et utvalg yngre, norske kunstnere som har markert seg nasjonalt og internasjonalt gjennom sine film- og videoarbeider, samt enkelte nyutdannede utøvere. Samtlige har kunstutdannelse, majoriteten fra norske kunstakademier. Mens noen av kunstnerne i programmet opererer på tvers av film- og kunstscenen, er gallerirommet for mange av dem en mer naturlig visningssammenheng enn kinosalen. Film og video inngår gjerne i større installasjoner med flere videokanaler, og den romlige presentasjonen er vesentlig. Samtidig ønsker stadig flere film- og videokunstnere optimale visningsforhold med full kontroll over lyd og lys, og det tradisjonelt sett hvite gallerirommet ligner stadig oftere den mørklagte kinosalen. Det kan derfor se ut som om det institusjonelle skillet mellom film- og kunstfeltet på enkelte områder er i ferd med å oppløses.

Atelier Nord ønsker å bidra til å utforske og utfordre dette skillet mellom kunst- og filmfeltet. Programmet på Kortfilmfestivalen i Grimstad er et ledd i denne satsningen.

Programmet introduseres av kurator og er organisert i to deler. Disse fremhever to sentrale tendenser i norsk film- og videokunst fra de siste årene, hvorav begge har gjenklang i film- og videohistorien. Første del av programmet, Images, omfatter arbeider som på ulike vis tematiserer film- og videomediets formale egenskaper og/eller mediekulturens produksjon og sirkulasjon av bilder og forestillinger. På 1960-tallet var både avantgardefilmen og den tidlige videokunsten opptatt av å utforske de to medienes spesifikke kvaliteter, mens særlig videokunsten utover på 1970-tallet kritiserte fjernsynsskapte bilder av for eksempel kjønnsroller ved å appropriere materiale fra fjernsyn. Interessen for medienes bildeproduksjon er fornyet i og med digital teknologi og en forenklet tilgang til historisk materiale. Denne delen av programmet inkluderer blant annet kritisk utforsking av medieformidlede forestillinger om bestemte steder, som Paris og Amerika, en fiksjonsfilm om hva som skjer når et intervjuobjekt nekter å spille på lag med programleder i et direktesendt radiointervju, samt mer formalistiske og abstrakte studier av forholdet mellom tekst, lyd og bilde.

Andre del av programmer Bodies vises arbeider hvor den menneskelige kroppen er gjenstand for undersøkelse. Historisk sett har kroppen siden slutten av 1960-tallet vært et sentralt tema i videokunsten, særlig i sammenheng med feministisk kunst og performance. Videomediets mulighet for direkte overføring ble utforsket i kunsten blant annet ved at tilskueren fikk muligheten til å interagere med eget bilde i sann tid. Dette etablerte en ny forståelse av forholdet mellom blikk, kropp og bevegelse. Også spillefilmen har gitt oss et nytt bilde av kroppen, ved å bryte den ned i betydningsladede nærbilder av gester og ansiktsuttrykk. I dag er den menneskelige kroppen ytterligere gjenstand for kontroll, analyse og vurdering, gjennom prestasjonsorienterte virkelighetsprogrammer så vel som biometrisk identifikajson. Denne delen av programmet viser nyere arbeider hvor interessen gir seg utslag i en utforsking for eksempel av den abnormale kroppen, kroppen som underholdning, og av hvordan kameraets mulighet for uvante posisjoner og perspektiver åpner for en undersøkelse av forholdet mellom helhet og del.