Referat fra debatten etter Beyond Horizons (14.01.15)

Beyond Horizons – Agenda: The High North

Panel:
Geir Tore Holm – billedkunstner og regissør av filmen “Retten til landet og vannet”.
Svein Pedersen – kurator og daglig leder, Nordnorsk Kunstnersenter.
Brigt Dale – forsker, Nordlandsforskning.
Ordstyrer var Hanne Hammer Stien, kurator for Beyond Horizons.

Etter visningen av Beyond Horizons på verdensteateret i Tromsø inviterte Atelier Nord og Kunstakademiet i Tromsø til paneldebatt på Verkstedet, Kulturhuset. Hovedtema i programmet, en tendens i samtidskunsten som forholder seg til Nord-Norge og nordområdene, som setter søkelys på forvaltning av naturressurser og retten til land og vann ble diskutert fra både politiske og kunstfaglige perspektiver.

panel Fra venstre: Svein Pedersen, Geir Tore Holm og Brigt Dale.

Ordstyrer og kurator for Beyond Horizons Hanne Hammer Stien innledet debatten ved å redgjøre for de kuratoriske valgene hun gjorde i forbindelse med programmet. Hammer Stien forklarte at hun opplever regionale fellesnevnere slik som «Nordnorsk kunst» som høyst problematiske og at arbeidet med Beyond Horizons dermed hadde ledet henne i retning av en tendens innen samtidskunsten hvor arbeidene gjerne kretser rundt forvaltningen av natturresurser. Tittelen Beyond Horizons stammer fra at disse kunstnerne gjerne leter etter ny kunnskap og at de retter blikket i retning av det vi ikke enda helt forstår – en fremtid som ikke nødvendigvis er helt sikker eller avgjort.

Videre formulerte Hammer Stien noen generelle spørsmål knyttet til forholdet mellom kunstfeltet og forvaltningen av naturressurser i Nord-Norge: Hva er det som står på spill? Og stemmer det egentlig at endringene i nord bare er av negativ karakter? Er det petroleum- og gruvedriftsindustrien som skal overta moderniseringen av Nord-Norge? Kan man trekke linjer fra romantikkens behandling av naturen i Nord-Norge til den vi finner i dag? Panelet bestod av Brigt Dale fra Nordlandsforskning, Billedkunstner Geir Tore Holm og Svein Pedersen, kurator og daglig leder ved Nordnorsk Kunstnersenter.

Etter en kort presentasjon av deltagerne rettet Hanne Hammer Stien noen av de innledende spørsmålene til Brigt Dale. Dale ble spurt om hva det er som står på spill i debatten rundt forvaltningen i nord og om det er petroleum og gruvedriftsindustrien som skal overta moderniseringen av Nord-Norge. Dale innledet med å skissere bakgrunnen for egen forskning og kunne fortelle at forholdet mellom lokalsamfunnet og industrialiseringen i nord har vært et sentralt tema i forskningen hans siden 2008. Videre skisserte han et kort overblikk over forholdet mellom lokalpolitiske og rikspolitiske hensyn i forhold til nordområdene og Nord-Norge, hvor moderniseringen av Nord-Norge har vært tema for regjering etter regjering. Dale poengterte at det større narrativet om Nord-Norge lenge har vært knyttet til at staten og Statoil har solgt en visjon av fremtiden hvor Nord-Norge vil være en sentral brikke i fremtidig oljeutvinning; en ny oljeregion og dermed sentral brikke i videre finansiering av velferdsstaten. I følge Dale har dette bildet blitt betydelig fragmentert i løpet av de siste årene. Skillelinjene mellom tilhengere av økt industrialisering og miljøbevegelsen er mindre klar enn tidligere, noe som igjen fører til at fremtiden fremstår som langt mer usikker enn tidligere. Denne usikkerheten rundt fremtiden er derimot positiv i følge Dale, ettersom den tillater flere aktører å være med å utformingen av fremtiden til nordområdene enn det som tidligere var tilfellet.

Hanne Hammer Stien rettet så noen spørsmål i retning Geir Tore Holm, knyttet til hvilken rolle kunstnere kan spille i problemstillingene knyttet til ressursforvaltningen i Nord-Norge. Holm ga utrykk for at han synes det er viktig at kunstnere deltar i offentligheten. Kunstnere oppdras til å være kritiske gjennom kunstakademisystemet og dette er en egenskap ved kunstnere som det større samfunnet også kan dra nytte av. For Holm inngår det dermed i kunstnerrollen å være en engasjert samfunnsborger. Når det gjelder innflytelsen til trender og markedskrefter på kunstnerisk produksjon og praksis trekker Holm frem at kunstnere har en tendens til å hoppe fra et tema til et annet og ikke gå tilstrekkelig inn i problemstillingene knyttet til den aktuelle tematikken; det er i følge Holm vanskeligere å ”utøve kunnskap” enn det er å bare være for eller imot noe. Holm trekker frem globaliseringen av kunstfeltet som en mulig årsak til de raske tematiske vendingene.

panel Svein Pedersen.

Hanne Hammer Stien trakk videre frem noen spørsmål rettet mot Svein Pedersen, som tok tak i Nord-Norge i en kunsthistorisk kontekst: stemmer det at kunstnere fortsatt romantiserer Nord-Norge, og er dette en tendens som kan tolkes som en forlengelse av begreper knyttet til romantikken? Pedersen forklarte at hans erfaring med å drifte residency-programmer og kunstnersentere i Nord tilsier at mange kunstnere opplever nordområdene som veldig eksotiske, samtidig som de er gjenstand for mange dagsaktuelle problemstilling knyttet til økologiske perspektiver. Han fortalte videre at det stemmer at naturen er et tema som kontinuerlig behandles i kunst som omhandler Nord-Norge og nordområdene, men at disse arbeidene ofte tar opp problemstillinger fra nyhetene og mediene og at kunstneren dermed tar på seg en aktivistrolle. I motsetning var romantikkens kunstnere opptatt å representere en opplevelse av naturen som var spirituell og nærmest religiøs; en absolutt motsetning til sivilisasjonen, hvor naturforståelsen gjerne også vektla naturen som overveldende og massiv. Pedersen viste likevel til at det er mulig å trekke visse paralleller til dagens kunstneriske praksis – romantikken hadde en iboende kritikk av den industrielle revolusjonen, en kritikk av rasjonalitet. Enkelte av verkene i Beyond Horizons slik som Oliver Resslers Leave it In the Ground argumenterer veldig logisk og rasjonelt, mens andre som Matti Aiko, Karianne Stensland og Kjetil Berge argumenter mot den dominante, rasjonelle verdensorden og søkte tilsynelatende etter nye modeller for å forklare verden. Pedersen ender sine refleksjoner med et nytt spørsmål: hvordan representerer man naturen? Hvordan kommuniserer man nye innsikter og perspektiver? Krever dette nye formler, eller finnes det eksisterende modeller?

Med de innledende spørsmålene mer eller mindre besvart av panelet åpnet ordstyrer Hanne Hammer Stien opp for en litt mer åpen dialog. Geir Tore Holm ba Brigt Dale om å ekspanderer litt på betraktningene i forhold til formidlingsmetodene benyttes av kunstnerne i Beyond Horizons. Dale trekker frem Geir Tore Holms Retten til landet og vannet og viser til forvirringen rundt hvem det er som forteller historien og hva det er filmen forsøker formidle. Er det Holms historie? Mannen i filmens, eller en blanding av ulike personer? Dale trekker frem at det visuelle språket fremstår som uklart og poengterer at verket ikke kommuniserer på premissene til folk flest når det gjelder hvordan bilder brukes i samfunnet generelt. Han viser til at akademikere ofte støtter på lignende problemer når det gjelder å presenterer forskning til allmenheten.

ressler Still fra Oliver Ressler’s Leave It in The Ground

Dale drøftet også budskapet i Oliver Resslers Leave it in the Ground. I følge Dale var filmens budskap om at hele den kapitalistiske økonomien må erstattes hvis vi skal unngå en økologisk katastrofe for ensidig polemisk i hvordan miljøproblemene ble presentert. Oliver Ressler, som var til stede under visningen og debatten, svarte at kunsten kan være et verktøy for i en politisk kamp for organisasjoner og bevegelser som vil kvitte seg med det kapitalistiske strukturer. Dale videreførte argumentasjonen sin vedrørende et oversettelsesproblem og poengterer at han ikke tror man når de riktig menneskene med et budskap som innebærer at kapitalismen og den bestående samfunnsordenen må raseres i sin helhet.

Geir Tore Holm svarte også på Brigt Dales kritikk av kunstnerisk praksis. Han trakk frem at kunsten kan være et frifelt for utrykk som ikke benytter seg formatene til massemediene – i tilfellet Retten til landet og vannet gjennomførte Holm en rekke intervjuer i forkant av filmen fremfor å lese og tolke Finnmarksloven i sin helget. Både Hanne Hammer Stien og Svein Pedersen trakk frem at kunstnere har en frihet til å fortelle historier på sine premisser, som ikke nødvendigvis ville passet inn i andre kontekster. Pedersen er likevel klar på at det er en viss grad av forhandling involvert – kunstnere ønsker tross alt som alle andre at budskapet deres skal forstås.

Pedersen spurte Dale om når det har vært mer sikkerhet rundt fremtiden enn nå, og diskusjonen som følger handler minst like mye om naturen som den gjør fremtiden. Dale forklarte at forståelsen av naturen forandret seg med den vitenskapelige revolusjonen. Naturen gikk fra å være guds skaperverk til å bli noe som Descartes og andre proklamerte at mennesket kunne styre. Det er først på 1960-tallet at man begynte å bli klar over at naturressursene potensielt kunne brukes opp. Dale trekker frem Tanya Busse og Emilija Skarnulytes Hollow Earth og Karianne Stenslands Det er botn i Vestfjorden som verkene i Beyond Horizons som best behandlet forholdet mellom mennesker og landskapet.

panel Det var flere spørsmål fra et engasjert publikum.

Debatten ble så åpnet opp for spørsmål fra publikum og Knut Erik Dahl, Professor i urbanisme, spurte Brigt Dale om hvorfor han kritiserer kunstnere for å opponere mot kapitalismen. Dahl gjør det klart at kunstnere kan åpne opp for drømmer som ikke nødvendigvis er realistiske eller sikre fremtidsvisjoner og påpeker at disse burde inngå i den åpne fremtiden som Dale beskriver. Dale svarte at hvis målet er å forandre kapitalismen så må man benytte et språk som folk kan relaterer til – ikke et språk som bare skisserer en kataklysmisk dommedag. Videre fortalte Dale at han er enig i at kapitalismen er problematisk i forhold til økologiske hensyn, men at en bedre fremtid involverer en mer åpen og mindre polemisk dialog som kan lykkes med å trekke flere aktører inn i diskusjonen.

Ragnar Nilsen fra Universitetet i Tromsø trakk frem at det er nødvendig å diskutere fremtiden ut i fra mindre oljeutvinning. Han viste til at Nord-Norge har viktige naturressurser som fossefall, store fiskeområder, naturbasert turisme og landbruksmuligheter. Hvordan velger man hvilke ressurser som skal benyttes i fremtiden? Nilsen viste til at dette er noen av temaet i Geir Tore Holms Retten til landet og vannet og at det er plass til en levende offentlig debatt hvor det er viktig at både forskere, kunstnere deltar.

panel Panelet og moderator sett fra salen.

En billedkunster i salen spurte om det er kunstneren sitt problem om verket ikke treffer folk flest? Geir Tore Holm svarte at kunstnere har et ansvar for å formidle budskapet sitt på en forståelig måte og at han tror at kunstnere litt for ofte tar det for gitt at de blir forstått. Brigt Dale svarte med et eksempel som involverer en fysiker som får finansiert forskningen sin selv om de fleste ikke forstår helt hva han holder på med; selv om de fleste ikke har den nødvendig kunnskapen til å fortolke forskningen hans, kan vi akseptere at den er viktig. Dale benytter segav Hermann Hesses roman fra 1930-tallet Glassperlespillet som et eksempel. I romanen arbeider forskere adskilt fra resten av verden i sitt eget lukkede samfunn, nærmest som en munkeorden. Dale argumterte for at at mye av det som skjer på kunstfeltet nok også kan virke adskilt fra resten av samfunnet. Man blir fortalt at kunst er viktig, men kunstfeltet har et ansvar for å formidle virksomheten sin på en måte som flere kan forstå.

Hanne Hammer Stien kommenterte at kunstverk ikke alltid har et sammenhengende budskap og støttes opp av Svein Pedersen, som viste til at kunstfeltet er ekstremt mangfoldig. Debatten avsluttes, og panelet takker for seg.

For mer informasjon om Beyond Horizons, trykk her.

Referent: Nicholas Norton


Referat fra debatten etter Beyond Horizons  (14.01.15)