PROXY
PROXY består av et par nesten identiske roboter kalt «Essence» og «Possibility». Robotene er laget for å kunne gjennomføre grunnleggende oppgaver knyttet til å lete etter bjørnedyr og nematoder i mose, algekonglomerater og jordprøver fra disses naturlige habitat. Essence og Possibility ligner både i form og formålssammenheng på robotene «Spirit» og «Opportunity», som har gjennomsøkt Mars’ overflate siden januar 2004 og tatt prøver av planetens røde overflate.
I PROXY er forholdet og rollefordelingen mellom menneske og robot snudd på hodet. Det er vanligvis vi som sender roboter til fjerne og farlige, utilgjengelige, øde og ugjestmilde steder. Her er det her kunstneren som reiser til slike områder for å samle prøver som robotene kan utforske i galleriets «trygge» omgivelser. Hver gang PROXY stilles ut, er prøvene som undersøkes samlet av kunstneren fra et øde og ugjestmildt geografisk område relatert til utstillingsstedet.
Essence og Possibilitys oppgaver er å finne nematoder og bjørnedyr i prøvene bragt til dem. Dette er to av de viktigste organismene i vår tids romfart- og astrobiologiske forskning. Mikroorganismenes reaksjoner på opphold i miljø som simulerer verdensrommet forteller oss mye om levende organismers generelle reaksjoner under slike ekstreme forhold. I PROXY blir denne biologiske betydningen koblet til at alle ekspedisjoner til Mars underforstått også leter etter tegn på liv, det være seg levende eller utdødd.
Robotene står for det meste stille. Fordi de ligner på mars- og månerobotene utviklet av NASA, antyder de likevel en mulighet til ulike former for bevegelse. De bærer med seg alle de nødvendige kar, gummislanger, ventiler og motorer nødvendig for å undersøke prøvene de får levert. Det blir antydet at mens robotene er travelt opptatt med å undersøke prøvene er likevel en del av deres oppmerkomhet rettet mot veggen like ved, der en stor videoprojeksjon av selve prøveinsamlingen vises. Det antydes at de er klar over handlingene og anstrengelsene til deres menneskelige samarbeidspartner.
Forutenom at de fungerer mekanisk har robotene også en viss evne til å uttrykke seg. Ved hjelp av en rekke motorer, slanger, lyder og lys fremstår robotene som aktive i prosessen. De utvikler en rekkke bevegelser, variasjon i lydstyrke og handlinger som på en teateralsk måte beskriver gangen i undersøkelsene og uttrykker en slags «følelse» for prosessen robotene er i.
Andy Gracies arbeider utforsker hvordan teknologi kan få tilgang til og bearbeide informasjonssystemer i levende organismer og økosystemer. Arbeidene hans er inspirert av von Uexkull og Seboeks ideer om Umwelt og biosemiotikk og utforsker hvordan tegn, symboler og signifikanter kan skape en forbindelse mellom kunstige og naturlige intelligenser. Gracie er interessert i organismer som dataprosesserings-systemer både i søken etter mening og i utforskingen av hvordan robotiske enheter kan bli en integrert del av et levende nettverk. Denne interessen inkluderer å undersøke hvordan organiske og ikke-organiske systemer kan knyttes sammes gjennom forskjellige kanaler hvor en stedfortreder realiserer kommunikasjon og nærvær.
