Get
News

Fatou Åsbakk

Norway’s Greatest Filmmaker Is Holding a Pretrospective, but the Gallery Believes That People Will Interpret the Title Literally, so They Asked Her to Call It Something Else

Date: 19.01. – 18.02.24

Location: Atelier Nord, Olaf Ryes plass 2 (entrance from Sofienberggata).

Opening Hours: Thursday and Friday 15-18, Saturday and Sunday 12-17.

Please join us for the exhibition opening on Thursday 18.01.24 starting at 19:00.

Ever since her studies at the Oslo Academy of Fine Arts, Fatou Åsbakk has said that she aims to become “Norges største filmskaper”, which directly translated to English, could be taken to mean “Norway’s greatest filmmaker”. However, the Norwegian adjective “størst” can also be taken to mean “largest”. It does not seem likely that Åsbakk is attempting to become Norway’s largest filmmaker in terms of waist size or height, although this interpretation cannot be completelyruled out. A more normative reading would take “størst” to mean most important or most influential. But neither Åsbakk nor her films seem particularly concerned with succeeding on the terms of mainstream film. This is in despite of Åsbakk’s grasp of, and frequent references to, film and literature’s respective cannons.

A third possible meaning of “størst” is most numerous or most productive. The title and content of Åsbakk’s exhibition at Atelier Nord, Norway’s Greatest Filmmaker Is Holding a Pretrospective, but the Gallery Believes That People Will Interpret the Title Literally, so They Asked Her to Call It Something Else does not completely shy away from this interpretation. The gallery is filled with screens of all sizes and formats, from small cathode-ray tube televisions to wall-sized projections. In the midst of this cacophony stands a director’s chair with “Norway’s greatest filmmaker” embroidered in thick capitals on the backrest. Assuming the position of the auteur filmmaker is an exercise in will and confidence. In this case, it happens with a certain sense of irreverence and a fascination for “grand” personalities.

Every single film from the artist’s extensive and genre-transcending filmography is on display. For example, Bergmann bekjenner (2018), where Åsbakk films herself watching an interview where the director Ingmar Bergman talks about his many neuroses, while she mimics him. Grøde (2017), Åsbakk’s graduation film from the Oslo Academy of Fine Arts, is based on Knut Hamsun’s novel Growth of the Soil (1917). Here, 100 clips from Åsbakk’s archive of self-produced video material are set to an equal number of excerpts from the book.

Moreover, several films are shown for the first time. 16.07.23 eller mitt forsøk på å forsere fjernsynstårnet (2023) is an adaption of Dag Solstad’s novel 16.07.41 (2002), where Solstad describes his walks in Berlin in detail. In Åsbakk’s film, her walks in the German capital mix with parts of Solstad’s book. Like Solstad, Åsbakk insists that her selfhood is separate from the version of her that appears in the work, and that the film must be considered fiction, not biography or documentary. Fotnoter fra fattighuset (2023) follows Astrid Åsbakk, who has worked as a volunteer at the food bank Fattighuset for many years. The film provides insight into everyday routines that are mostly glossed over when Fattighuset is discussed in the media.

Fatou Åsbakk lives and works in Oslo. She graduated from the Oslo Academy of Fine Arts in 2019. Previous solo exhibitions include Prosessen er for lett sa Lasse, du må kalle det noe annet at Kunsthall Oslo in 2022 and Etyder at Destiny’s in 2018. Åsbakk’s first novel, Været og Uvirksomheten, was published by Kolon forlag in 2020.

Fatou Åsbakk

Norges største filmskaper avholder en pretrospektiv, men galleriet tror at folk kommer til å tolke tittelen bokstavelig, så de ber henne kalle den noe annet

Dato: 19.01. – 18.02.24
Sted: Atelier Nord, Olaf Ryes plass 2 (inngang Sofienberggata).
Åpningstider: Torsdag og fredag 15-18, lørdag og søndag 12-17.

Velkommen til utstillingsåpning torsdag 18.01.24 fra kl 19.00

Helt siden studiene på Kunstakademiet i Oslo har Fatou Åsbakk hatt et uttalt mål om å bli Norges største filmskaper. Men hva ligger i begrepet størst? Mest sannsynlig handler det ikke om midjemål eller høyde, selv om dette ikke kan utelukkes med hundre prosent sikkerhet. En mer sannsynlig tolkning er at størst i denne sammenheng er synonymt med viktigst eller mest innflytelsesrik. Men hverken Åsbakk eller filmene hennes fremstår spesielt opptatt av å lykkes på mainstream-filmens premisser. Dette på tross av at hun utvilsomt har et godt grep om og ofte refererer til filmen og litteraturens respektive kanoner. 

En tredje mulighet melder seg, størst i betydning av flest eller mest produktiv. Tittel og innhold i Åsbakks utstilling på Atelier Nord, Norges største filmskaper avholder en pretrospektiv, men galleriet tror at folk kommer til å tolke tittelen bokstavelig, så de ber henne kalle den noe annet, skyr i hvert fall ikke helt unna denne tolkningen. Galleriet er fylt med skjermer i alle mulige størrelser og formater, fra små bilderørsskjermer til veggstore projeksjoner. Midt i denne kakofonien står en regissør-stol med «Norges største filmskaper» brodert i tykke versaler på ryggstøtten. Å innta auteur-filmskaperens positur er en øvelse i vilje og selvtillit. I dette tilfellet skjer det med en viss porsjon glimt i øyet og fasinasjon for «store» personligheter.

Samtlige filmer i kunstnerens omfattende og sjangeroverskridende produksjon vises. For eksempel Bergmann bekjenner (2018), hvor Åsbakk filmer seg selv, i det hun ser på et intervju hvor Bergmann legger ut om sine mange nevroser og samtidig mimer utgreiingen hans. Grøde (2017), Åsbakks avgangsfilm fra bachelor på Kunstakademiet er basert på Hamsuns Markens Grøde (1917). Her er 100 klipp fra Åsbakks arkiv med egenprodusert videomateriale satt til samme antall utdrag fra boka.

Flere filmer vises dessuten for første gang. 16.07.23 eller mitt forsøk på å forsere fjernsynstårnet (2023) tar utgangspunkt i Dag Solstads roman 16.07.41 (Forlaget Oktober, 2002), hvor Solstad i detalj beskriver sine vandringer i Berlin. I Åsbakks film blandes hennes vandringer i den tyske hovedstaden seg med deler av boken til Solstad. I likhet med Solstad insisterer Åsbakk på at hennes jeg er separat fra verkets jeg, og at filmen, i slik måte må betraktes som fiksjon, ikke biografi eller dokumentar. Fotnoter fra fattighuset (2023) følger Astrid Åsbakk, som i mange år har jobbet som frivillig på samme sted. Filmen gir et innblikk i hverdagsrutiner og avveininger som stort sett ikke får oppmerksomhet når Fattighuset omtales i mediene.

Fatou Åsbakk bor og jobber i Oslo. Hun ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo i 2019. Tidligere soloutstillinger inkluderer Prosessen er for lett sa Lasse, du må kalle det noe annet på Kunsthall Oslo i 2022 og Etyder på Destiny’s i 2018. Åsbakks roman Været og Uvirksomheten ble utgitt av Kolon forlag i 2020.

Prosjektet er et resultat av Atelier Nords årlige Open Call og er støttet av Kulturrådet og Fond for Lyd og Bilde.