Terry Fox – The Labyrinth Scored for 11 Different Cats

Tidspunkt: 11.09. – 11.10.15
Åpningstider: Åpent hver dag 13-18 under Ultima (11.09.–19.09), åpent torsdag og fredag 15-18, lørdag og søndag 13-18 i resten av utstillingsperioden.

Velkommen til åpning fredag 11.09.15 kl. 16.

Atelier Nord har gleden av å presentere Terry Fox’ lydinstallasjon The Labyrinth Scored for 11 Different Cats (1977) sammen med videoarbeidet INCISION (San Francisco, 1973) på Atelier Nord ANX under årets Ultima festival. Utstillingen er kuratert av Carsten Seiffarth og tilrettelagt av Marita Loosen-Fox.

Mellom 1972 og 1978 arbeidet Terry Fox med verk som på ulikt vis var prosessuelt tilknyttet den metaforiske symbolbruken i labyrinten på gulvet i katedralen i Chartres som består av 11 konsentriske sirkler, 34 vendinger og 552 trinn. Den numeriske og geometriske strukturen i steinmosaikken ble inspirasjonskilden for mange av kunstverkene hans, deriblant hans eneste komposisjon for lydbånd: The Labyrinth Scored for 11 Different Cats (1977). Utgangspunktet for verket, idéen om at purringen til katter kunne minne om lyden av skritt i labyrinten, dukket opp under et besøk på atelieret til en kollega, hvor det bodde en katt som alltid malte når den satt seg i fanget til Fox.

For å realisere verket måtte Fox ha tak i 11 katter som malte usedvanlig høylytt, én for hver av sirklene i labyrinten i Chartres. Han rykket inn en annonse i en avis i San Fransisco, men fikk bare gjort opptak av fem katter som malte høyt nok: Tom, Bugaloo, Puffin, Ernest og Samantha. Da Fox dro til studioet Z.B.S. New York i Upstate New York for å lage en mix og selve lydbåndet oppdaget han at studioet hadde flere katter som alle malte som gale: Paddy, Miriam, Furgeson, Spot og Arthur. Dermed hadde han 11 katter, medregnet katten fra kollegaen sitt atelier.

Bruken av lyden fra de 11 kattene som representasjon av de 11 sirklene og Fox’ tanke om at 10 sekunder med purring representerer hver av de 34 vendingene, gjør at prosessen bak verket kan tolkes som en metodikk som forsøker rekonstruere bevegelse i et arkitektonisk rom, hvor hver lydsekvens nødvendigvis representerer en gitt posisjon i labyrinten. Når midten av labyrinten er nådd, hører man malingen til alle 11 katter samtidig. Fox sammenlignet labyrinten med et instrument – ikke bare en gjenstand som skaper lyd, men som et verktøy som kan skape erfaringer og endrer sinntilstander. For Fox var lyd en langt mer universell kommunikasjonsform enn språk.

I INCISION (San Francisco, 1973, kamera: Terry Fox / lyd: Terry Fox, Tom Marioni) er banen fra labyrinten in Chartres skåret inn i en gipsplate med en diameter på 15cm som følges av et Portapak-kamera med et påmontert plast-forstørrelsesglass, akkompagnert av to hjemmelagde instrumenter.

Terry Fox (1943 – 2008) var en foregangsskikkelse innen flere innovative og eksperimentelle praksiser som gjorde seg gjeldende på den amerikanske kunstscenen på 1960- og 70-tallet, inkludert konseptkunst, performance, video- og lydkunst. I tillegg til katedralen i Chartres, tok Fox ofte utgangspunkt egen kropp i arbeidene sine. Fox deltok ved en rekke viktige, internasjonale utstillinger deriblant Dokumenta 5, 6 og 8 og Venezia biennalen i 1984. Han gjennomførte flere samarbeidsprosjekter med andre innflytelsesrike kunstnere som Joseph Beuys, Vito Acconci, Dennis Oppenheim og Bill Viola.


Terry Fox – The Labyrinth Scored for 11 Different Cats