08. – 24. juni
Åpning fredag 8.juni kl. 19:00
Atelier Nord ANX, Olaf Ryes plass 2
torsdag – fredag Kl 13:00 – 18:00, lørdag – søndag Kl 11:00 – 18:00

Har vi paranoiaen til felles?
Må strek være todimensjonal?
Hva skjer med en gammel Hollywoodfilm når en algoritme blir regissør?
Er det et fjell eller er det en lunge?
Og hva gjør de bensinpumpene der?

Kunst, er det en måte å katalogisere verden på? Eventuelt som motstand: en måte å si noe om det bestående ved å insistere på noe annet? En annen måte, et annet blikk, en annen teknikk. Når alt kan masseproduseres med et tastetrykk, skjer det noe med samfunnet – og med kunsten. Verdier forskyves, det oversette blir sett, det betydningsfulle bytter plass med noe annet på de skalaene vi bruker for å forstå og organisere det rundt oss. Noe tar vi som en selvfølge. Bensinstasjonen, alt søppelet, utdøende arter, hemmelige rom, den vevde fillerya, lyden av tre, et grafisk blad, en rot i skogen, en forseggjort og ferdig tegning, et ord på en lapp og gamle filmer i svart hvitt. For kunstnerne er dette allikevel ingen selvfølge, men et materiale.

Avgangsstudentene fra Masterstudiet i Billedkunst ved Kunstakademiet i Trondheim/NTNU arbeider i mange teknikker, retninger og former, men de berører vesentlige problemstillinger i vår samtidige historie. De avviser, anerkjenner, radbrekker og vier oppmerksomhet til konsentrerte felter som ligger lett synlige, men som ingen later til å se. Er dette virkelig? Er det sant? (Beathe C.Rønning, masterkoordinator)

Utstillere:
Tonje Bartnes Andersson, Maria Garred, Silje Elisabeth Hammer, Jasmin Hurst,
Joakim Blattmann Moldestad, Greger Stolt Nilsen, Marit Roland, Andreas Schille, Håvard Stamnes, Ingunn Ystad

www.mfa.kit.ntnu.no

Anmeldelse av utstillingen:
http://www.kunstkritikk.no/kritikk/studentkollektivet/

08. – 24. june
Opening friday 8th june 19:00
Atelier Nord ANX, Olaf Ryes plass 2
thursday – friday 13:00 – 18:00, saturday – sunday 11:00 – 18:00

Do we have paranoia in common?
Must a strek be two-dimensional ?
What happens to an old Hollywood film when an algorithm is a director?
Is it a mountain or a lung?
And what are those gas pumps doing there?

Is art a way to catalog the world? Or, as resistance: a way to say something about the status quo by insisting on something else? Another way, another look, a different technique. When everything can be mass produced with the push of a button, something happens with the community – and with art. Values ​​shift, the oversette will be seen, the significant change places with any other on the scales we use to understand and organize it around us. Something we take for granted. The petrol station, all the rubbish, dying species, secret rooms, the woven rag rug, the sound of wood, a graphic paper, a root in the forest, an elaborate and finished drawing, a word on a slip of paper and old movies in black and white. For the artists, this is still not obvious, but a material.